Eventurlig camp på Lauparen.


Overnatte på 1432 moh i bare sovepose med barske  fjellsider på alle kanter ? Det høres fantastisk ut, ikke sant? Men her på sunnmøre må man ta det på sparket siden været er stadig på jakt etter bråk. Det skifter på nesten sekundet. Lauparen er nok ekstra utfordrende om været skulle brått skifte. Spesielt i sterk vind og mye nedbør. Turen er rett en kosetur til du kommer til foten av Lauparen, men da er det 400 høydemeter rett opp i løs grus og stein. Med en litt tungs sekk går tempoet deretter.

Vi skulle egentlig overnatte på Romsdalsegga, men siden været var så fantastisk orket vi heller ikke sitte i bilen så lenge midt på dagen. Jeg har lenge lenge drømt om å overnatte på Lauparen i min dunpose. Litt spent på hvordan Lena ville si til forandring av planer. Neida, hun tok det på strak arm uten innvendinger. Vi var ganske gira i det vi kjørte innover i et fantastisk sommervær…det kom rett og slett til å bli et fantastisk lite eventyr…..

Det var mange som slo av en prat med oss denne dagen. Siden vi bare den oppakningen vi gjorde var det mange som lurte på om vi skulle sove der oppe. Glade mennesker på vei ned for en bedre middag. Man fortjener noe ekstra etter en slik tur. Vi tok en pitstop ved Grytavatnet. Det var viktig å få i seg energi til å bære sekken helt opp. Det er ganske tungt når det blir så  bratt. Men vi gikk i et greit tempo hele veien opp og fikk nok av drikke. Friskt fjellvann gir ny energi.






At vi kan drikke av fjellvannet vårt er ikke en selvfølge. Vi er heldige og priviligerte som ennå kan gjøre dette. Ikke minst smaker fjellvann vanvittig godt. Ikke minst var det på tide å få litt sol på beina!!


Lena og meg. Litt rart uten Nansen.


 Snøen minsker for hver dag.







Tresfjorden.
  Endelig entret vi toppen etter noen svette timer fra parkeringsplassen. Det går ikke så veldig raskt med tung sekk. Vi tok det absolutt med ro.

Rollsbottskorka

Godøy i kveldsol.
Skal si det smakte med mat når vi kom opp.




Du snakker, bedre enn dette kan det vel umulig bli?





Så her sitter man da på verdens tak å ser utover. Det er en mektig følelse av tilfredshet som siger innover kroppen. Den gode roen omfavner hele meg og jeg kjenner et dypt hjertesukk trenger seg ut. Ikke så rart her jeg sitter godt og varmt mens solen sakte, men sikkert lar kveld bli til natt. Jeg kan ikke noe for det. Tankene om hvordan det ville være å ligger her en vinternatt med stjerner og nordlys trenger seg på....men akkurat nå, ja akkurat i det nuet jeg satt der oppe skulle jeg bare nyte å være til. Akkurat på denne lille spotten i soveposen min. God og varm.








 Ingen av oss hadde sovet godt natten før så vi var faktisk ganske trette i det vi kom opp. Holdt på å sovne flere ganger før solen gikk ned. Så da jeg endelig kunne legge meg sovnet jeg ganske raskt.


G  O  D  N  A  T  T     F  R  A     T  Ø  P  I  N  J!



Med slike gode soveposer kan man faktisk sove de fleste stedene.


Det var et vakkert syn å sovne til. Og det er egentlig ikke så rart at man dormer bort med et lite smil om munnen.


Jepp, hun putret et par ganger i natt også. Eller var det meg selv??

 G  O  D  M  O  R  G  E  N





video

Jeg hadde satt klokken på 0400, det er da morgengry kommer med sitt vakre lys. Solen var alt oppe. Tok et par bilder i søvne.  Vi våknet kl 0630 av at det blåste rimelig kraftig. Godt vi var "tjoret" fast i ryggsekken så vi ikke blåste av toppen. Den kaffekoppen vi skulle nyte i fred og ro oppe i høyden var bare å innse at den blåste bort i ingenting. Vi måtte ta den lenger nede i høgget. Vi pakket ganske raskt og la i vei nedover fjellsiden. Siden jeg gikk i bare shorts, ble det for kaldt så en rosa stilongs under en grønn shorts må bare bli den nye fjellmoten.....


Om ikke denne moten slår ann så vet ikke jeg.....



 




Vi spiste ikke før vi kom til Grytavatnet igjen. Da ble det rundstykker med brunost og kaffe. Det smakte så utrolig godt. Vi hadde jo tenkt å knuse til med et fjellbad, men plutselig måtte vi gå.....



 Nansen ble hjemme med Kristine denne turen. Han har gått Laupraen noen ganger før, men etter han måtte begynne med forebyggende for HD`n så får han ikke være med på turer som er så bratte som siste kneika på Lauparen. Snippe å gå turer uten han. Selv om vi måtte snu oss et par ganger for vi tenkte han var med så ble det en fantastisk eventurlig tur. Jeg kan stryke enda et prosjekt fra min "bucket liste".

 Dette var en fantastisk opplevelese.

Takk for en toppers tur Lena c",)

Kommentarer

  1. Hey Jill.
    Very nice pictures of your trip along all these amazing places. So fantastic!!
    It's so impressive to see your daily life on this wonderful location. And what a geat view. Special to see you in a snowy area in a shorts!! Apparently it's hot enough. So nice!!

    Kind regards,
    Marco

    SvarSlett
  2. wow for en digg tur!

    Kari

    SvarSlett
  3. Flotte bilder fra turen din..Så godt å se at det er fremdeles noen gode bloggerere som skriver fra opplevelsene sine.liker layouten din.Inspirende.Klem Anita

    SvarSlett
  4. Takk for turen. En ren nytelse å se bildene.
    For en følelse å kunne skue utover fra toppen og ikke minst tilbringe natten der.

    Jeg ser du bruker den posen overalt. Sjekket tidligere og jeg er for lang, sukk :( Jeg er 1,75 m. Ganske typisk nordisk. Må finne meg en god pose som kan varme litt ekstra godt på de rette stedene. Vil også sove ute ^_^

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei på deg og takk for at du tittet innom her:)))

Hopp og sprett fra meg til deg:)