VELKOMMEN TIL MIN TURVERDEN!

Håper du finner noe som inspirerer eller gjør deg glad her inne. Jeg elsker å utforske det uregjerlige havet, naturen og fjellene, og når jeg får tenne et lite bål er lykken fullkommen:)
Jeg håper noen av mine bilder vil inspirere deg også til å utforske denne vakre naturen vi har. Leve et aktivt liv for å ta vare på deg selv!

Grip dagen og gjør den til din ......og del gleden med andre c",)

tirsdag, september 06, 2016

Farvel til sommeren.














En av de siste sommerkveldene fikk jeg til sjøs. En slik kveld havet ligger blikkstille og fløyelsblått. Gjenskinnet fra kveldsolen kastet varme farger rundt meg der jeg duvet utover. Jeg kjente havlukten ekstra godt. Den salte lukten med noe svakt uforklarlig søtt men en snutt av tareeim er god å kjenne på. Ikke en sjel til nord eller sør. Bare jeg, havet og solnedgangen. Når det kommer til solnedganger blir ord overflødige. Den må egentlig bare sees. Helst i stillhet. Så kan man takke for en sommer med mange gode minner og turer i.

 Da kan høsten ønskes velkommen. Høsten med de varme fargene og sin skarpe og klare luft. Jeg klarer aldri å bestemme meg for hvilken årstid jeg liker best. Peiskos, stearinlys og gode bøker på vinterstid eller bålkvelder i sanden på sommerstid. Alt har sin sjarm og vi er heldige som får oppleve slike forskjeller. Jeg tror kontrastene gjør oss godt. Men nå er jeg klar for en fargerik høst.

Fin kveld i stuen:)

torsdag, september 01, 2016

En liten tankerekke om psyken og turen alene.

Psyken og turen alene.

Jeg har inntrykk at mange drømmer om å kunne gå på tur alene men blir stoppet av redsel. Redsel for fjellene, været, mørket, det ukjente, tusser og selvsagt troll. Hva skjuler seg i mørket der ute. Hva er alle lydene vi hører. Fantasien kan ta helt overhånd av og til.  Dette er spørsmålet jeg får veldig veldig ofte. " Er du ikke redd der ute om natten alene?  Jeg har gjort meg noen tanker om akkurat det å campe alene, og om hvorfor det ble så viktig for meg....Jeg trodde jo jeg kom til å bli redd, så livredd at jeg ville krype hjem midt på natten. 

Bare så det er sagt så må vi ikke gå på tur alene. Det noe man velger fordi du har lyst eller behov for det. Mange setter nok pris på friheten det gir inkludert meg selv. Folk fleste liker å gå i grupper eller med venner.  Jeg valgte dette for å utfordre meg selv. Jeg hadde hatt en slik "når livet setter deg på prøve" opplevelse. Jeg er av den formening at når livet byr på en utfordring må man gjøre seg selv sterkere så en tåler belastningen bedre.  Da fikk jeg denne fikse ideen at ligger jeg i fjellet alene vil jeg nok bli skikkelig redd. Da måtte jeg nødvendigvis bli både sterkere og modigere. Forstå det den som kan....det er mulig jeg er et særtilfelle. Men jeg tror ikke det. Uansett en sabla bra oppskrift om du bare vil bli mentalt sterkere eller må stable livet litt på bena igjen.

 Dere kan tro jeg ble skuffet når jeg lå i bekmørket å ventet på å bli nettopp redd, skikkelig redd. I stede bredde det seg en stor ro i kroppen. Tilhørigheten jeg alltid har hatt til naturen ble enda sterkere. Her følte jeg meg hjemme og det ble en helt naturlig ting å gjøre.Jeg kan ikke garantere at du får sammen følelsen . Vi har alle forskjellig bakgrunn, erfaring og terskler for hvor grensene våre går. Men en ting er sikkert, vi alle har potensiale til å bli mindre redde.

 Selv om redselen uteble har alle disse turene med Nansen styrket meg som menneske på flere måter. Jeg er jo aldri helt alene når jeg er sammen med han. Han er et godt selskap. Kanskje når han en sjelden gang uler en mørk natt kan gåsehuden krype nedover ryggraden. Men jeg synes det er et flott å både se og høre.  Han er ingen typisk varsler heller. Noe jeg fikk erfare sist camp om det ikke var fantasien som spilte meg et puss. Noe det helt sikkert var.  Jeg våknet 2-3  ganger av sammen lyden. Jeg trodde jeg hørte en elg utenfor teltet. Mest sannsynlig våknet jeg av meg selv i det jeg skulle til å sovne. Snorkelyder kan i halvørska ligne på en elg om du vil selv om det skal være langt mellom elgene på vestlandet. Ikke reagerte Nansen heller.....hehe! Og jeg som aldri snorker....

Litt usikker på hvem som passer hvem. Men vi passer nok på hverandre. 

Men tilbake til spørsmålet " er du ikke redd når du er alene på tur?" På det må jeg svare at hittil har jeg ikke vært det, men jeg har vel ikke utfordret meg selv nok til å komme i slike situasjoner ennå. Selv om jeg har opplevd både stormer, torden og brunstige hjorter, så føler jeg at det har vært innenfor. Det handler om å bli kjent med omgivelsene. Bli venn med tussene og trollene. Men også det å bli kjent med seg selv i disse omgivelsene, hvordan du mestrer og håndterer forskjellige situasjoner. Når du har et ønske om å gå på tur alene men ikke gjør det, så er det noe som stopper deg. Dette kan trenes og jeg lover med hånden på tursekken jo mer du mestrer jo mer mentalt sterk blir du.

Jeg lover med hånden på tursekken at du 
blir mentalt sterkere av å gå på tur alene.

   Å utfordre seg selv er noe vi alle burde gjøre inn i mellom.  Det er noe man vokser på. Det blir en trygghet å vite at du er litt mer rustet når du har tatt noen turer. Selv om helt forberedt blir du aldri. Med årene får jo du også erfaring og lærer stadig noe nytt på tur. Det er nok mye og mangt man kan skrive om dette temaet men som med fantasien er viktig å stoppe før tankerekkene tar overhånd. 

Været kan snu raskt i fjellet uansett årstid. Fra blå til sort himmel på 1-2-3!

Med sunn fornuft og respekt for naturen ønsker jeg 
deg en riktig godt tur på egen hånd.
Holdt deg til fjellvettsreglene og ta med 
de 8 mobilvettsreglene under bak øren.


8 mobile fjellvettregler.

1. Vær forberedt på å klare deg uten mobil på fjellet. Ikke la mobilen være ditt sikkerhetsutstyr!

2. Ikke stol på at du har dekning overalt.

3. Ikke avtal å ringe til faste tider. Du kan befinne deg i et område uten dekning.

4. Vær forsiktig hvis du må opp i høyden for å søke dekning. Det kan være fare for ras.

5. Spar på batteriet – du kan få bruk for det.

6. Husk lader og eventuell batteribooster.

7. Oppbevar mobiltelefon og batteribooster nær kroppen. 
Kulden reduserer nemlig batterienes levetid og kapasitet.

8. Hvis nettet til din mobiloperatør ikke fungerer, 
kan du ringe nødnummer 112 via nettet til en annen operatør 
(forutsatt at det fungerer):

• Slå av mobilen.
• Ta ut SIM-kortet.
• Slå på mobilen igjen.
• Ring 112.

Fin app å ha på mobilen om du har dekning:)
Mye er bygd ut idag men om du er på et veldig øde sted og er helt uten dekning kan det være verdt å skru av 3G for å se om du kommer gjennom. En mulighet om alt annet er håpløst. Men ikke stol blindt på mobilen din.  Man kan jo alltid høre med fjellkjente folk om det vet noe om evnt. mobildekning i turaktuelle områder.  Fremdeles er i underkant av 20% ikke dekning i Norge da for det meste i fjellene. Lurt å ha mobil i en vanntett lomme. Fukt gjør at mobilen kan slå seg av.  Den virker som regel igjen når den tørker. Ute i naturen kan jo det ta litt tid. 


Del gjerne en liten historie om du har hatt skremmende opplevelser på tur i 
kommentarfeltet. Alltid interessant å lese andres opplevelser:)

søndag, august 28, 2016

Camp i Langfjelldalen.

Så er vi tilbake i vakre Langefjelldalen.
Første gang været har vært grått og til tider veldig vått. Men det glimtet til med sol også.


Samme campsted på tredje året.

Men inn i mellom skinte solen.

På oppdagelseferd.
Mengder med lyng som farget opp myrområder.

Kveldsro og flagget er heist. 
Endelig kom det sol.


Det ble et par timer med sol på kveldinga.

Planen var at Nansen skulle ligge i forteltet men ennå så har han ikke hatt helt lyst.
Kveldsmat. Kakao og skive med brunost.
Roen senker seg og livet kjennes godt.
Man fisker når man trenger mat. Ikke bare på morro så det ble lite fisking.
Snart slutt på kveldsidyllen.
Etter regn kommer regnbuen.

Kveldslys.
Det ble et fantastisk lys utover kvelden.
Det trommet ned og lyset var fantastisk.

Det er helt mørkt om natten alt. Tiden er inne for å ha hodelykten i sekken.
En kosesyk hund. Tror han også synes det er godt å høre regnet tromme på telttaket. 

Godmorgen fra trøttetryne.


Man går seg ikke bort i Langedalen men fint å se hva vann og fjell heter.

Han gikk jo ut til buken et par ganger. Vet ikke om det er en slags progresjon...

Slike vakre daler.


 Disse øyeblikkene her altså.....helt alene jeg, Nansen og sauene.
Sauene var lekne og hadde lyst å være sammen med oss. Lette vel etter gobiter..

"Skal jeg springe etter dem bare litt??" Nansen var ikke redd som han pleier. Men holdt seg i ro.



  Himmel og fjellvann så deilig! Langvatnet med Vermetinden på 1475 moh til høyre.
 Du ser over til Romsdalen. Bjorli ligger ca bak Vermetinden et stykke til høyre.
Etter å ha tørket i solen så jeg tunge skyer komme med regn og torden.
Så var det den milen tilbaken. Regnbyer og tordenbyer halte innpå oss.

 Det buldret og braket med torden før det kom et skybrudd som varte i timesvis.....
Hadde ikke vært noe våtere om jeg gikk gjennom dusjen.
 Etter regn kommer....


video

video

Vi hadde en fantastisk overnatting i Langfjelldalen  forrige helg.  Langfjelldalen ligger i Reinheimen Nasjonalpark. Vi går inn et stykke fra Trollstigen på Valldalsiden. Det har blitt en sommertradisjon å ta turen hit. Det er tredje året på rad vi besøker dalen og denne gangen tok vi turen helt inn til Langevatnet andre dagen. Spennende å få utforske nesten hele dalen.

Det var godt å legge i vei innover de velkjente stiene Langfjelldalen byr på. Regndråpene klasket mot ansiktet i det vi tråkket i våt myr langs bekker og tette små bjørkeskoger. Ennå frodig og grønt med små hint av høst i inngangen av dalen. Temperaturene lå ca 5 grader høyere enn det som var meldt. Når det ble overskyet kom det et svakt drag av høst. Mindre mygg og klegg også. I forhold til sist da jeg satt med 12 gigantiske kleggstikk, hadde jeg bare 2 mindre denne gangen. I det vi skulle slå opp teltet stoppet regnet. Godt var det når blå himmel og sol kom på visitt et par timer før det til natten tok til å regne igjen. Det er så avslappende å ligge i soveposen å høre regnet tromme søvndyssende på telttaket. 

Dagen etter så det mørkt ut en stund. Men på den ca 8-9 kilometer lange turen inn til Langevatnet fikk vi et fantastisk vær. Det ble rimelig varmt i trøyen siden jeg hadde kledd meg for kaldere vær. Det ble noen pauser og jeg satt bare å kikket på høstfargene som ble sterkere jo lenger inn i dalen vi kom, mens du hørte sauebjellene i fjellsiden. Mer norsk blir det ikke! Blåbærtuene poppet opp langs stien og det ble noen smakebiter. 


Det var utrolig rent og fin innover dalen. 
Jeg fant et lite rusk ( som jeg selvsagt tok med ) 
ellers var det ikke noe å se. Virkelig rene og fine stier 
selv om det ferdes endel folk her. 

Vel fremme ved Langevatnet var det herlig avkjølende å få rive av seg klærne og duppe bakenden i vannet. Jeg var skikkelig varm for jeg hadde jo kledd meg for litt kaldere vær.  Vi la oss på en stein og tørket i solen. Fikk jo bløyta Mr. Nansen også litt. Etter en liten stund ser jeg tunge mørke skyer komme over Vermetinden. Det var tid for å ta turen tilbake. Vi hadde ikke gått langt før torden jallet mellom fjellene i det himmelens sluser velvet over oss som en foss. Jeg har nesten aldri opplevd makan! Godt å få komme til teltet å fyre opp primusen å få i seg varm kakao. Vi slappet av og spiste det man kaller en bedre middag i fjellet. Det ble jegergryte med tyttebærsylte. 

Vi ble et godt stykke utover kvelden selv om det ikke stoppet å regne. Da vi kom til bilen måtte jeg skifte fra topp til tå. Alt var gjennomvått og jeg hadde jo selvsagt glemt regnklær. Klarer alltid å glemme et eller annet alså!!

Ønsker deg en fin uke!